Idégrunnlag

Lyset

Kjære alle sammen!

Lysene i adventstaken står og skinner mot meg. Et nytt lys har blitt tent hver søndag. Hos oss er staken flittig i bruk hver eneste dag i adventstida. Lysene har vært med og vist vei og på sitt vis fortalt at oss noe om hvor lenge det er til jul. Jo mer vi har nærmet oss jula, jo flere lys har blitt tent. Jo flere lys, dess mer avtar mørket og dess mer nærmer vi oss det store lyset: Han som en gang ble født i en stall under enkle kår – Jesus.

Gleden er knyttet til Ham som kom, som er og en gang skal komme igjen. Det er det verdt å feire.

”I Kristus – nær livet” lyder visjonen for Den norske kirke. For meg er begge deler viktig. For det er der vi er. Vi er koblet sammen med Kristus i dåpen og vi er, ikke bare nær livet, vi er i livet. Å være aktivt til stede midt i og sammen med andre. Jeg har Kristus-relasjonen med meg i møte med livets ulike gjøremål, ikke minst i adventstida. Vi har hatt ulike samlinger i kirka som; lysmesse, skolegudstjenester og julevandring. Alt har på sitt vis handlet om Ham som vi snart skal feire.

”Gud gir – vi deler” er tittelen på den nye planen for trosopplæring i kirka vår.

Vi er med på å dele det vi har fått av Gud. Livgiveren. Bare ordet oser av aktiv handling.

Livgiver – gir liv. Livet som kom enda nærmere ved Jesu fødsel. Fødsler kan være ganske ulike, men det er uansett en aktiv handling. Barnet som med hele seg gjør det helt klart for oss at ”her er jeg, jeg er klar for å være med på det som skjer, ta meg med, se meg, hør meg, jeg har noe å bidra med”.

Barnet ble født inn i en sammenheng. En familie og et fellesskap som ventet ham.

Å få høre til i og være en del av en sammenheng betyr mye for de fleste av oss, uansett hvilken rolle vi har der. Lyset kan hjelpe oss å se hverandre. Å tørre å bry seg handler om å åpne opp for andre. Det er dette vi holder på med i vårt undervisningsarbeid i kirka. I jula åpner vi opp for Ham som kom og ble en av oss, men likefullt så mye mer enn det. Vår oppgave er å være med å dele vår tro på Jesus med andre. Det er det viktigste vi kan holde på med.

Maria turde å si ja til utfordringen hun fikk om å føde vår Frelser. Trygve Hoff sier i sin sang ”Et lys imot mørketida” både noe om Maria og om det store Lyset hun bar på.

Med ønske om alt godt for jula til dere alle.

Dagen er borte, og natta er stor,
men i mørketidslandet skal høres et ord
om sol som skal snu så det bærer mot dag,
om folk som skal samles til helg og til lag.
På veien mot Betlehem bærer Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

(”Et lys i mot mørketida”, 3.vers)

Hilsen

Anne Kirsti Kjenne

Lover for  

Katekeforeningen

 - Den Norske Kirkes Undertvisningsforbund

vedtatt på Generalforsamlingen 11.06.2009

§ 1 Navn og formål

Foreningens navn er Kateketforeningen – Den norske kirkes undervisningsforbund.

Kateketforeningen – Den norske kirkes undervisningsforbund bygger på Bibelen og Den

norske kirkes bekjennelsesskrifter.

Foreningens formål er å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og arbeidssosiale interesser.

Foreningen skal arbeide for å styrke undervisningstjenesten i Den norske kirke og skal

samarbeide med andre organisasjoner i kirke og samfunn der dette er tjenlig.

§ 2 Medlemskap

a) Fullt medlem kan de være som innehar kateketstilling, er vigslet kateket eller er ansatt

i kirkelig undervisningsrelatert stilling. Medlemmer i deltidsstillinger kan ikke være medlem av annen fagforening innen de tariffområder foreningen har forhandlingsrett på.

b) Kontingentsatser fastsettes av generalforsamlingen.

    Kontingenten kan kreves som trekk i lønn.

c) De som faller utenfor ovennevnte bestemmelse kan være støttemedlem.

d)  Studenter kan inneha studentmedlemskap.

f) Støtte- og studentmedlemmer:

- har begrensede rettigheter m.h.t. støtte fra foreningens fonds, forhandlingsbistand osv.

- har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett i foreningens organer.

- kan ikke velges til tillitsverv i foreningen.

g) Medlemmene er tilsluttet foreningen direkte.

h) Sentralstyret kan etter søknad fravike medlemskriteriene.

i)Utmelding av foreningen skjer skriftlig

§ 3 Generalforsamling

Ordinær generalforsamling holdes annet hvert år, på det tidspunkt landsstyret bestemmer.

Generalforsamlingen velger dirigenter og referenter.

Generalforsamlingen behandler:

a) Sentralstyrets beretning.

b) Rammeprogram for kommende periode.

c) Valg av sentralstyre som består av leder og fire medlemmer. Begge kjønn skal til en hver tid være representert med minst 40% i sentralstyret. Lederen velges ved særskilt valg for 2 år. Sentralstyremedlemmene velges for 4 år, slik at det på hver generalforsamling velges to nye sentralstyremedlemmer. Sentralstyret konstituerer seg selv.

2 varamedlemmer velges for 2 år ved eget valg. Alle valg fortas ved alminnelig flertall.

d) Valg av revisor for 2 år.

e) Valg av protokollkomité på to medlemmer, med personlige varamedlemmer, for 2 år.

    Protokollkomiteen skal følge sentralstyrets og landsstyrets arbeid og avgi uttalelse om  

    regnskap og årsmelding er i overensstemmelse med foreningens lover og general-

    forsamlingens vedtak.

f) Fastsetter kontingentsatser.

g) Innkomne saker.

h) Lovendringsforslag

Generalforsamlingen innkalles skriftlig med en måneds varsel. På generalforsamlingen kan det ikke fattes vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen. Stemmeberettiget er den som har fullt medlemskap.

Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen må være sentralstyret i hende senest 3 måneder før generalforsamlingen finner sted.

§ 4 Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling innkalles når sentralstyret finner det nødvendig eller når minst 1/3 av medlemmene forlanger det. Innkalling til ekstraordinær generalforsamling skjer skriftlig med minst en måneds varsel. På ekstraordinær generalforsamling kan det ikke fattes vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen.

§ 5 Landsstyret

Foreningens landsstyre består av sentralstyret og stiftslagslederne. Landsstyret er foreningens høyeste organ mellom generalforsamlingene. Landsstyret innkalles minst tre ganger mellom to ordinære generalforsamlinger.

Landsstyret:

a) Vedtar budsjett og godkjenner regnskap.

b) Sørger for at foreningen drives i tråd med rammeprogrammet.

c) Behandler saker som sentralstyre fremmer.

c) Fastsetter tid og sted for generalforsamling.

d) Oppnevner valgkomite

Ekstraordinært landsstyre innkalles når flertallet i landsstyret ønsker det.

§ 6 Sentralstyret

Foreningen ledes av et sentralstyre på 5 medlemmer. Sentralstyret innkalles når lederen eller tre av styremedlemmene ønsker det. Sentralstyret er besluttningsdyktig når minst tre medlemmer er tilstede.

Sentralstyres oppgaver:

a) Realisere vedtatt rammeprogram

b) Sørger for betryggende regnskapsførsel.

c) Har arbeidsgiveransvar for ansatte.

Avtroppende sentralstyre blir sittende til nytt styre trer i funksjon, senest tre måneder etter

generalforsamlingen. Dersom leder trer ut av styret i valgperioden, konstituerer styret seg på nytt frem til første landsstyremøte. Ny leder for resterende tid av valgperioden velges av landsstyret. 

§ 7 Stiftslag og stiftslagsstyre

Stiftslaget består av foreningens medlemmer innen et bispedømme. Stiftslaget ledes fortrinnsvis av et stiftslagsstyre på minst 3 personer. Stiftslagsstyret konstituerer seg selv. Stiftslagsstyret:

1. Har ansvar for at det oppnevnes tillitsvalgte i henhold til avtaleverket.
2. Leder foreningens virksomhet innen stiftet.
3. Er ansvarlig for egen økonomi
4. Skal drive stiftslaget i henhold til foreningens lover

§ 8 Endring av lovene

Forslag til endring av disse lover må være sendt sentralstyret minst tre måneder før ordinær generalforsamling. Endring av lovene krever 2/3 flertall på generalforsamlingen.