Kontraster

Her jeg bor har vinteren meldt sin ankomst, høsten har gått inn i en ny fase. Snøen har lagt seg, kuldegradene merkes og sola sees ikke før om et par måneder. Jeg liker «mørketida», den er for meg en god kontrast til lyset vi har om sommeren.

Kontraster og endringer utfordrer og beriker. Denne høsten har ikke vært noe unntak. Som mange av dere er kjent med førte ansettelsen av ny generalsekretær til at vi hadde behov for å velge ny leder i kateketforeningen. Valget ble gjort på landsstyremøtet i september og jeg takker for tilliten som er vist meg. Å få være med å sette undervisningsarbeidet på dagsorden er både et privilegium og en utfordring. For å lykkes med dette, trenger vi å stå sammen og vi trenger best mulige rammevilkår. Dette er vi opptatt av i sentralstyret, og i samarbeid med de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i KA-sektoren jobber vi sammen om dette. Det handler både om lønns-, og arbeidsvilkår, men også om at vi har de øvrige ressursene vi trenger. I juni ble den nye HTA fremforhandlet og nå står Særavtalen for tur. Forhandlingene har startet og vi vil komme med mer informasjon når forhandlingene er ferdig.

Det er både et privilegium og en utfordring å få arbeide med trosopplæring i kirka vår. I fem år har det vært satset ekstra på dette. Noen av oss vil kanskje si «endelig»! Rundt om i landet har mange kreative ideer blitt testet og prøvd ut og på sitt vis vært et viktig bidrag til hvordan vi kan møte spesielt barn og ungdom. Å drive forsøk, å være i en prosess, er utfordrende. Hvordan blir våre ideer møtt, hvem vil delta, blir det mer enn en happening der og da? Hva med arbeidet i et lengre perspektiv, hva vil den enkelte sitte igjen med? Spørsmålene har vært mange, det samme kan sies om svarene. Styringsgruppa for trosopplæringsprosjektet har sagt sitt, det samme har forskerne i Arbeidsfellesskapet gjort. Det vi nå er spent på, er veien videre. Hvordan vil den bli? Og ikke minst, hvordan kan alle som ikke har vært en del av forsøksprosjektet dra nytte og lærdom av andres erfaringer? Hvilket innhold er det viktig at trosopplæringen skal ha? Fortsettelse følger, det er vi sikre på. Kirkemøtet har også sagt sitt. I vedtaket som ble gjort på Øyer, går det fram at det knyttes forventninger til fortsettelsen og ikke minst: Dette er så viktig at det fortsatt må satses! Trosopplæringen må fortsatt styrkes, vi trenger ressurser i form av penger og personell.           I Kateketforeningen er vi med å arbeide både for at ubesatte stillinger blir besatt med den kompetansen som er nødvendig og at det skal opprettes nye stillinger, både nasjonalt og regionalt.

Å få møte og bli kjent med barn, ungdom og voksne og være sammen med dem om noe av det viktigste i livet, er spennende.

Hilsen Anne Kirsti Kjenne