Kjære venner

Når jeg skriver dette er dere sannsynligvis i full gang med adventsarrangementer og juleforberedelser. Tiden før jul er en spesiell tid i vår sammenheng. Jeg håper at rutiner og tradisjoner ikke tar overhand, men at dere også får tid til selv å være til stede og oppleve tiden fram mot jule selv. Jeg opplever første advent på lenge uten skolegudstjenester, julevandring osv. Litt rart, og ikke fritt for at jeg savner disse aktivitetene. Men også for en trosopplærer går det mot jul.

Det har vært en spennende høst som leder for kateketforeningen. Jeg er glad for den tillit som er vist meg og styret i kateketforeningen. Vi har målbevist forsøkt å organisere oss slik at vi skal løse oppgavene vi står ovenfor best mulig. Særlig har vi i høst hatt fokus på rekruttering til undervisningsstillinger i kirken. Mange henvender oss om dette med bekymring. Departementet, Kirkerådet, KA, menigheter, utdanningsinstitusjoner og ansatte må ta ansvar, vi i kateketforeningen vil være pådriver, stille opp, peke på og delta der det er mulig. Samtidig er det viktig å peke på at vi som fagforening ikke har ansvar for rekrutteringssituasjonen. Det er viktig at vi som er i stillinger synliggjør dette som attraktive yrkesvalg. Det er på mange måter lokalt og i møtet med nye generasjoner det viktigste skjer. Sentralt er vi opptatt av hvordan utdanningsinstitusjonene hjelper studenter til å velge kateket- eller annen utdanning med sikte på undervisningstjenesten i kirken.

I forlengelsen av dette arbeider vi med kvalifikasjonskrav for både menighetspedagog og kateket. Vi ser også på hvordan det kan utvikles videreutdanningstilbud som hjelper folk både i og utenfor kirken å få den kompetanse som stillingene krever. I vår vil vi henvende oss til dere sammen med KA for å kartlegge utdanningsbehov. Hvilken kompetanse ønsker menighetene og hvilken kompetanse ser dere som arbeider der at dere har behov for. Gjennom kompetansemidlene forsøker vi å stimulere til at de som ønsker det kan få støtte til å fullført sin utdanning. Kjenner dere lærere eller andre som burde utfordres til å arbeide i kirken burde tiden være moden for at stadig flere med annen bakgrunn velger kirken som arbeidsplass. Gjennom arbeid med kompetansekrav og videreutdanning vil vi gjøre overgangen enklest mulig. For å sikre undervisningstjenesten som en viktig del i kirken må vi stå sammen og se etter utfordringer hver og en, enten det er lokalt, regionalt eller sentralt.                                         

Kirken trenger oss, - la oss vise hvorfor!

Vi går med raske skritt mot jul. Med raske skritt mot den høytid som viser at Gud møter oss i vår svakhet. For meg har dette vært tanker som har preget adventstiden i år. Nettopp dette at Gud møter meg der jeg er svakest, der jeg trenger det mest, der jeg er mest sårbar. Som vannet rinner og alltid søker nedover til det som er lavere, dypere og lenger nede, slik søker Gud oss og våre liv. I det dypeste møter han oss. Nettopp der kommer han oss nærmest. Ikke i det vi lykkes med, men der vi misslykkes, svikter og der vi kjenner oss svak og unyttig.  Han som tok på seg en tjeners skikkelse og ble menneske. Han som vi om få dager skal minnes, han som ønsker å dele våre liv og være nær i gleder og sorger.

Jeg ønsker dere en fredfylt og god jul der vi frimodig lukker ham inn i hjertets dype grunn.

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

På vegne av kateketforeningen
Harald Skarsaune
Leder