Framtid og Håp

Kanskje assosiasjonene først og fremst går til bibelens bruk av ordene. Men hva er framtiden og håpet for oss som arbeider i kirken. Særlig tenker jeg på undervisningstjenesten og de utfordringer den står ovenfor? Dette er et viktig spørsmål som burde angå hele kirken. Hva vil og hva gjør kirken med undervisningsstillingene? Hvordan rekruttere? Hvordan sikre at det er god og relevant kompetanse? Hvordan møte utfordringene på en måte som gir framtid og håp.

Som kateketer er vi vant til å tenke at vi er kirkens undervisningsarbeidere. I dag finnes det en flora av stillinger og titler knyttet til undervisning i og utenfor trosopplæringsreformen. Årsakene til dette er flere, blant annet har stillingene knyttet til reformen har blitt utformet uten krav til formell undervisningskompetanse. Til ordinære stillinger som kateket har det vært vanskelig å få kvalifiserte søkere til. Det er få studenter på studiene innen kirkelig undervisning og mange er bekymret over framtiden.  Hva vil kirken med ledige kateketstillinger? Denne type spørsmål er og vil bli stadig mer aktuell i tiden som kommer. Er det behov for en stillingsreform i kirken? En reform som gir et større mangfold av muligheter. Et mangfold som tydeligere profilerer ulikeheter og særpreg for de enkelte kategorier. Vi tror at kirken trenger ledere av undervisningstjenesten ikke minst i framtiden. Ledere som har en tydelig og solid kompetanse på planmessig arbeid og ledelse av ulike arbeidsformer fram mot felles mål. En helhetlig pedagogisk tenkning som skal organiserer undervisningstjenesten i kirken som et enda mer tydelig område enn det har vært før reformen av trosopplæringen startet. Uansett hva vi kaller disse er dette en kompetanse som ikke kan hentes ut av en hver høyskole utdanning. Det behøves gjennomtenkte og relevante kompetansekrav. Samtidig med ledere trenger kirken fagpersoner som på ulike måter kan drive undervisning, ledertrening og alle varianter av barne- og ungdomsarbeid som kan tenkes. Til dette behøves også kompetente fagpersoner. Hva kaller vi disse, hvilken utdanning og kompetanse skal de ha? Vi tror at det er viktig med avklarte roller og stillingskategorier. Tiden er overmoden når det gjelder dette. Uten forutsigbarhet og tydelighet ødelegges det kirkelige arbeidsmarked.

 Kateketforeningen ønsker å være med i det arbeidet som må skje på dette området framover. Selv om vårt navn fortsatt er kateketforeningen ønsker vi å være en forening for alle som arbeider med undervisning i kirken. Vi er ikke en eksklusiv forening for kateketer lengre. Vi ønsker å sende ut andre signaler enn tårer og gråt over ubesatte kateketstillinger og svak rekruttering.  Vi skal fortsatt kjempe for katekettjenesten og gjøre det vi kan for å sikre at dette blir en faglig solid tjeneste som gir grunnlag for respekt og anerkjennelse både innen og utenfor kirken. Det er i dag viktig at dette tydelig står på dagsorden for oss som forening. Det er flere prosesser i gang i kirken som nettopp kan ha betydning for dette. Kateketforeningen har kontakt og er med i utvalg og grupper som arbeider med dette, men med bakgrunn i organiseringen av kirken har vi ikke plass i de sammenhenger hvor beslutninger tas(kirkemøte, kirkeråd m fl). Det er derfor viktig at vi benytter de kanaler vi har for å påvirke. Både lokalt, på bispedømmenivå og i sentralkirkelige sammenhenger. Det er viktig at vi alle er med i dette, gjennom kontakt med personer som sitter i bispedømmeråd, kirkeråd osv slik at disse kan få kunnskap om våre standpunkt og innsikt i vår situasjon.

 I vår legges det fram en utredning om embetet hvor kateket, diakon og kantors forhold til dette utredes. Jeg tror at en avklaring her vil være med på å profilere katekettjenesten tydeligere slik at den framstår som egenartet og tydelig i forhold til prestetjenesten kan være med på å synliggjøre tjenestens særpreg. På den annen side foregår det arbeid med hvordan stillingene i trosopplæringsreformen skal tilpasses kirkens stillingskategorier. Dette bør i første rekke gjelde kateket og menighetspedagoger da dette er de undervisningsstillinger som finnes i kirken i dag. Riktig nok finnes ikke menighetspedagog som en stilling med egen tjenesteinstruks og kvalifikasjonskrav, men kun som en lønnskategori i Kirkens Arbeidsgiverforenings (KA) tariff. Her defineres dette som en stilling som krever 3 års høyskole utdanning, men sier ingen ting om innholdet i denne utdanningen.  Det er viktig at det uttrykkes klart hva slags høyskolekompetanse dette skal være og at en tjenesteinstruks utformes slik at stillingen profileres i forhold til blant annet kateketstillingene.

Jeg tror det er viktig at vi i fortsettelsen tenker slik at de stillinger som er opprettet innen trosopplæringsreformen tenkes pr definisjon som undervisningsstillinger, enten de er besatt av prester, diakoner, eller andre. De er da viktig at det da finnes stillingskategorier som definerer disse som undervisningsstillinger. I dag har vi som nevnt kateket som eneste undervisningsstilling med tjenesteinstruks vedtatt av kirkemøtet. Dette bør utvides slik at det gis tjenesteinstruks og kompetansekrav til menighetpedagoger. Prester og diakoner i undervisningstillinger utgjør også en utfordring når det gjelder tjenesteordning og kategori. Det er viktig at slike stillinger beholder fokus som undervisningsstillinger selv om menigheten anser det som tjenelig at den er besatt av en prest eller diakon. Hva framtid og håp er i dette landskapet kan være vanskelig å si, men det vil utvilsomt skje ting her som har betydning for undervisningstjenesten og stillingskategoriene i kirken. Som hovedregel tenker jeg at det må være viktig å få klare og avklarte tjenesteordninger og kvalifikasjonskrav som profilerer de ulike stillingskategoriene i forhold til hverandre. Det bør tenkes slik at det kan være mulig å starte som menighetspedagog og bygge på utdanning og kompetanse slik at en kan gå over i en kateketstilling senere. Vi må få orden, forutsigbarhet og system som både gjør det mulig å vite hvordan en får kompetanse til de ulike stillinger og hvordan en kan utvide sin kompetanse slik at en kan være kvalifisert for en annen stilling. Før dette er på plass vil det være problemer med å rekruttere, beholde og unngå interne problemer og kompetansekonflikter innen undervisningstjenesten.

Så langt har jeg ikke berørt de lønnsmessige forhold. Dette er et stort problem i seg selv. Så lenge kirkelig undervisning ikke lønnes på minst samme nivå som skolen vil vi ha problemer med rekruttering av nyutdannede, men ikke minst av lærere og andre som vi gjerne skulle sett som undervisningspersonell i kirken. Vi nærmer oss årets lønnsoppgjør og som forening vil vi gjøre det vi kan for å bidra til dette. Vi ønsker fokus på denne sammenligningen. Det er viktig at dette også sies lokalt slik at dette blir tydelig for alle som har makt i kirkelig sammenheng. Når det gjelder lønn gjelder jo dette i første rekke KA systemet med fellesråd og kirkeverger. Jo tydeligere dette uttrykkes lokalt jo tydeligere føringer sendes til KA sentralt. Her har vi en jobb å gjøre!

Har vi tro på framtiden? Ja, og ubetinget ja! Men vi tror ikke at framtiden kommer av seg selv som et ferdig konsept eller ny virkelighet. Vi tror at her må det arbeides målbevist. Vi må arbeide med strukturering og rydding i stillingskategoriene. Vi må gjøre kirken til en attraktiv arbeidsplass lønnsmessing ned muligheter for utvikling for den enkelte faglig og karrieremessig. Kirken har behov for ny kompetanse samtidig med at det i forbindelse med fornyelsen av trosopplæringsreformen er behov for faglighet og dyktighet i det pedagogiske planarbeidet. Kateketer menighetpedagoger og kateketforeningen har en jobb å gjøre her. Vi har tro på en kirke som formidler sitt budskap til nye generasjoner. I denne framtiden og i håp om en mangfoldig og god undervisningstjeneste vil vi være med å forme morgendagens kirke.